Hei.
Nå er det kjempe lenge siden jeg har skrevet her. Har litt dårlig samvittighet for det da jeg bruker skrivingen til å “tømme” hodet og få ting ut slik at jeg ikke skal dvele ved ting. Kan jo ikke akkurat si at det ikke har vært noe på hjertet eller i hodet som jeg ikke har hatt behov for å få ut heller da det har skjedd veldig mye siden sist. Det er vel egentlig bare det at det faktisk har vært såpass mye og jeg har hatt ei periode med lite energi og ikke klart å bruke hodet til å sette meg ned for å bruke tid til å gå inn i mitt egent hodet og få det skrevet ned liksom. Skjønner? Jeg har siste uken tenkt at jeg skulle sette meg ned for å begynne og skrive igjen, men så har jeg tenkt at det er jo sikkert ikke så mange som har savnet å lese bloggen min. Den er jo ikke så spennende ( i mitt hodet). Men så kom det plutselig en god grunn til å skrive igjen. Folk har begynt å etterlyse innlegg og savner å lese bloggen min. Og det varmet meg veldig å høre. Er det faktisk slik at noen der ute finner glede, inspirasjon, støtte, kjenner seg igjen, etc. i det jeg deler!?! Det ga meg hvertfall lysten på å prøve å bli flinkere til å skrive. Og det er jo ikke å legge skjul på at det å skrive er som terapi for meg. Jeg får filosofert litt, tømt hodet litt og blitt litt ferdig med ting…. Og det er jo aldri feil. Jeg har jo vegret meg også for å dele for mye, da jeg vet at det har provosert mange også! Hvorfor det skal provosere og fremstå negativt at jeg deler både gode og vanskelige sider kan man spørre seg om! Jeg tenker jo at åpenhet og ærlighet er noe av det viktigste man kan stå frem med. Og selvfølgelig kunne stå for det man sier!!! Så jeg får vel hoppe i det igjen og komme i gang.
Sist jeg skrev noe her så delte jeg at jeg var blitt landsmester kl.1 i skyting i starten av februar. Tiden etter det har vært preget av litt småstevner her og der og mye trening. Feltsesongen er jo godt i gang og går fort til den er over og banesesongen står for tur. I år har ikke jeg fått vært sånn kjempe aktiv på feltfronten. Fikk med meg et par stevner før jeg skulle operere foten IGJEN! Og det ble jo plutselig vinter her i mars så forholdene ble så som så og et par stevner ble avlyst på grunn av dette.
Februar er en tøff måned for meg. Det er en måned hvor jeg kjenner på mye sorg på grunn av flere jeg har mistet i den måneden.
For 2.5 uke siden opererte jeg foten igjen. Operasjon nr 7 i foten!!! Men nå håper jeg virkelig at dette er den siste. Er hvertfall det som er planen! Går med krykker og sånn bandasjesko. Slipper sånn lang walker denne gangen heldigvis og jeg får lov til å tråkke på helen. Og bra er det da jeg sliter ekstremt med høyre skulder. Har vært på røyken først. Der fant de ut at forkalkningene i skuldra ikke har endra seg så mye. Men ortopeden mistenkte at det var noe mere der på grunn av funn hun gjorde. Så jeg ble sendt på MR. Har ikke hørt noe mere angående det enda, men håper det ikke blir så lenge før da jeg har store smerter og det hemmer meg. Jeg sliter jo med å bruke krykkene på grunn av skuldra og purret på sykehuset for et par dager siden. Så jeg kan ikke si at jeg er sånn super flink til å bruke krykkene. Og med tanke på at jeg har mark i ræva som jeg liker å kalle ADHD min så ligger jeg ikke akkurat på sofaen hele dagen. Klokka mi viser alt mellom 6000 – 14000 skritt hver dag. Kan ikke beskyldes for å være lat hvertfall, haha.
Like etter jeg var operert kom den nye skytterdressen min. Jeg bestilte meg målsydd skytterdress da jeg var på landsskytterstevnet i februar. Så det tok med 1 uke etter jeg var operert før jeg lå på skytebane igjen. Akkurat som sist jeg var operert. Jeg klarer liksom ikke holde meg unna skytebane. Det gir meg veldig glede og ro å ligge der. Mye fin metal trening å holde på med skyting. Og med tanke på ADHD så må jeg jobbe litt ekstra for å klare å holde tankene der de skal være. Så jeg tenker på skytinga som meditasjon. Et sted hvor jeg må fokusere på pust, spenninger i kroppen, være nøyaktig og fokusert. Anbefales på det varmeste. Ja tilbake til dressen ja…. Jeg måtte jo prøve å få den på meg tross foten. Men for et strev. En ny skytterdress er jo ekstra stiv, som om den ikke er stiv nok etter man har fått brukt den en stund. Jeg klarte hvertfall å få den på på et vis. Men første gangen jeg skulle legge meg ned å skyte føltes ut som jeg måtte løpe et maraton. Og for å ikke snakke om når jeg skulle opp igjen fra gulvet. Kan ikke beskyldes for å være så elegant, haha.
Velforeninga har jo også hatt årsmøte siden jeg skrev her sist. For dere som har fulgt meg en stund så vet dere at jeg har sittet som leder i velforeninga her ute i 2år. Jeg dro på årsmøtet med en ting i tankene… Jeg skulle ikke dra der fra før vi klarte å skaffe ny leder. Ikke det at jeg ikke har trivdes i vervet, for jeg har elsket det. Men jeg er sliten, det er mye rundt helsa mi og jeg har lyst til å bruke mere energi på hundene og meg selv. Det å være kronisk syk, plages med foten som har vært et helvette i godt over 1 1/5år, nok av andre ting å henge fingrene i, vært mye påkjenninger siste årene… Så det var på tide for meg å trekke meg tilbake for å prioritere litt annerledes fremover. Og jammen klarte vi å få tak i ny leder i siste liten. Det var en stor lettelse for meg. Men jeg håper at jeg kan være med igjen i gjengen ved en senere anledning for det å være en del av noe som gir noe tilbake til samfunnet er noe jeg elsker å holde på med. Jeg ble jo spurt for et par uker siden om jeg ville inn i soknerådet her ute. Jeg følte meg veldig begjæret som ble spurt om det og hadde egentlig lyst til å si ja, men jeg måtte takke nei denne gang. Rett og slett fordi jeg trenger litt ro fra slikt en periode.
Planen nå fremover våren er egentlig ganske klar. Jeg har mål som skal nås og da er det litt som må gjøres for å nå de målene. På skytefronten nå i april prioriterer jeg mye klikktrening for å få inn et godt grunnlag før banesesongen som starter i mai. Selv om landsskytterstevnet i Voss ikke er før 28.juli-4.august så går tiden fort. Jeg har lyst til å nå langt og kunne klare å utvikle meg selv gjennom sesongen slik at jeg er klar til opprykk fra høsten. Det er jo egentlig felt som gjelder denne måneden, men i år som blir det nedprioritert for min del og jeg bruker resten av festsesongen på grunnleggende ting. Så blir det flere stevner fra mai og frem mot LS. Så der er planen klar!
Jeg har også startet å ta opp igjen mere trening med hund og har som mål og bruke mere tid på dette i år. Jeg skal jo ikke konkurrere så jeg har ikke et slikt mål å trene opp mot. Men jeg trener fordi jeg synes det er gøy, hundene synes det er gøy, jeg har 1 hund som krever å få nok stimuli både fysisk og mentalt så jeg må pent trene, jeg ønsker en hund som er fornøyd og glad og harmonisk, jeg ønsker en hund som forguder meg og gjør det jeg ber om når jeg ber om det, jeg ønsker å kunne utvikle hundene og meg selv og vårt forhold, jeg ønsker å ha en frisk og sunn hund i mange mange år… Og rett og slett fordi jeg elsker å jobbe med hund og se framgang og glede i treningen. Så motivasjonen og målet for å trene mere konkret med hundene er noe så enkelt som at jeg ønsker fornøyde hunder og et godt samspill med dem.
Så er det min egen helse jeg har noen mål på. Jeg ønsker at jeg skal bli ferdig med operasjoner og dritt når det kommer til foten! Man blir liksom mettet og rett og slett dritt lei når det blir så alvorlig. Nå har de jo stivet av det meste nedi foten og jeg mister muligheten til å eks løpe ortlig. Det er sårt og føles litt som en type sorg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Men jeg velger å fokusere på alt jeg kan gjøre, at jeg slapp å amputere foten ( noe som var et tema en periode). Jeg fikk jo tak i ny sykkel i høst og er glad for at jeg kan ta opp igjen det siden det er noe jeg holdt på med MYE tidligere. Så håper jeg på at de får ordnet med denne skuldra slik at det ikke hemmer meg i hverdagen. Jeg håper systen på eggstokken slutter å vokse og at jeg slipper tenke mere på det. Skal faktisk på kontroll med den igjen over helga. Jeg håper nevrologen klarer å lande på medisin som fungerer litt bedre når det kommer til migrenen. Det er liksom flere slike “småting” på helsefronten som jeg håper man får landet litt snart slik at det blir litt lettere. Jeg er jo kronisk syk, og når det blir flere ting på helsefronten som blir en utfordring så er det godt for alt man klarer å fjerne fra listen liksom om du skjønner.
Nei nå ble det mye skriving her. Jeg som egentlig ikke har klart å fungere helt i dag. Hadde snappet til hodepinedagboka i dag. Følte jeg ikke klarte å formidle det jeg hadde tenkt i dag. Hver gang jeg skulle prøve så stoppet hjernen liksom helt opp og det var bare tomt. Så det at jeg får ned så mye her nå midt på natten er et under. Ligger/sitter her i senga full i smertestillende og burde jo egentlig sove. Men det er jo litt meg i et nøtteskall at jeg får mange tanker, ideer osv når jeg skal legge meg. Er jo derfor jeg sliter med å sovne om kvelden fordi det er da hodet liksom skal poppe opp med alt mulig. Det er jo ikke akkurat et ukjent fenomen for dem med ADHD. Pluss at smertestillende tar ikke smerta så godt, tross mye sterke smertestillende innabords i kveld. Men det hjelper faktisk litt på å tømme seg litt slik når man plutselig får tusen tanker på en gang. Tømme hodet litt, rett og slett. Bare la fingrene løpe over tastaturet!
Får vel begynne og ordne med litt bilder også så det ikke blir så mye tekst for dere, hehe.
Jeg får vel avslutte her nå. Men jeg lover å bli flinkere til å skrive her igjen fremover. Håper dere alle der ute har en fin helg.
