Jeg har tatt av meg walkern fra foten. Har alt prøvd å kjøre bil og det gikk helt fint selv om jeg ble fort sliten. Men hva kan man vente seg etter 9 uker med noe slikt på foten?!?
I dag våknet jeg med kjempe tett hals så jeg dro på butikken for å få tak i hostesaft så jeg skulle få opp noe av slimet da jeg ikke klarte å få det opp samme hvor mye jeg hostet. Å hostet det gjorde jeg til tårene trillet…. Men på øya fantes det ikke hostesaft, det var tomt. Akkurat i det jeg stod der tikket det inn ei melding om at brillene til frøkna var kommet og klare til å hentes. Så jeg tok like gjerne en kjøretur til byen da jeg kunne slå flere fluer i samme smekk.
På apoteket jeg var i i byen var det nesten tomt for hostesaft, men de hadde igjen 2 flasker av den jeg trengte. Og det var jo mer enn nok det så lenge jeg fikk kjøpe den ene. Jeg måtte nesten le litt da ho bak skranken kunne fortelle meg at det var så godt som tomt! Er det virkelig så mange syke mennesker rundt omkring nå!
Etter jeg hadde vært der gikk jeg bort til optikern for å hente brillene før jeg stakk innom å fikk tak i langrennsko til frøkna og litt langrennsutstyr til meg. Sånn egentlig hadde jeg lyst til å titte på butikker og slik, men var såpass sliten at jeg satte snuten hjem igjen når jeg hadde gjort det jeg skulle.
Nesten uke skal jeg på kontroll med foten så jeg må være forsiktig frem til da. Får vente med de store kromspringene til jeg er sikker på at alt er som det skal nedi der. Eller at det er som det skal er det jo ikke, men forhåpentligvis så er det i orden der dem styra og ståka i høst.
Det var skikkelig deilig å kjenne på den friheten igjen av å kunne dra noe sted og se noe annet enn husets fire vegger. Blir vel sjangs for at det skjer litt mere fremover som jeg kan skrive om også da, hehe.
Nei får vel prøve å få seg litt søvn. Har noen planer for morgendagen om ting blir som det er tenkt.
