Sleit med å sove i natt og fikk noe å sove på til slutt. Kunne jo ikke ligge der å vri meg hele natten. Da hadde jeg endt opp skrubbsulten og jævelig med viten om at det ville være maaaange timer til jeg hadde lov til å spise. Meldte meg på LS innendørs i gårkveld da. Har ordna med overnattinga og alt er i orden. Bare jeg og frøkna som skal dit. Stig blir igjen hjemme for å passe på dyra. Ikke så lett å dra på slike ting når det ikke er beitesesong. Men håper på å kunne gi frøkna en super og spennende opplevelse og gleder meg til å skyte.
Jeg startet dagen med å ringe hjem for å ønske dem en fin dag og få snakket med dem før jeg skulle klargjøres for operasjon og ligge i narkose noen timer. Det var trygt og godt å kunne se dem på facetime og fortelle dem at jeg elsker dem.
Selv om jeg måtte dusje i gårkveld så måtte jeg gjennom dusjen enda en gang i dag tidlig også. Ble bytta på senga og de styra veldig. De er skikkelig ops på meg med tanke på fare for at det fortsatt kan være bakterier inni foten min. Så da legen kom for å snakke først på dagen ble jeg gjort oppmerksom på at ho var redd det kunne være litt kluss inni der og om det kunne oppholdet bli litt lengere. Men man viste ingenting før man åpnet opp igjen i foten så jeg måtte bare holdes på pinebenken til jeg skulle våkne igjen. Og om det skulle vise seg å fortsatt være infeksjon så kom jeg til å bli flyttet til den avdelinga jeg lå på sist. Så det ble en del spenning for meg frem til jeg skulle legges i narkose. Litt samme følesen som sist jeg var her da jeg ikke viste hva jeg skulle våkne til. Bortsett fra at da var spenning alltid om foten fortsatt satt på når jeg våknet. Slipper at det skal være like drastisk spenning denne gang da, hehe.
Det tok litt tid før jeg ble trillet bort på operasjon hvor de stappet i meg medesiner og jeg forsvant inn i den dypeste søvn. Begynnte å bli ekstremt sulten før jeg ble henta så det var liksom ikke for tidlig tenkte jeg da det endelig var min tur. Det dukka selvfølgelig opp noen som måtte snike i operasjonskøa og da ble det litt lengere tid å vente for meg.
Det er masse trivelig folk her som jeg hadde mye å gjøre med i fjor også som husket meg godt så praten gikk lett med flere. Er jo både litt godt og litt «trist» at man er så godt kjent på sykehusets avdeling!
«Pass godt på meg da jeg har masse verdigfulle folk i livet» var det siste jeg sa før jeg sovna inn i den berømte narkose søvnen!
Noen timer senere lå jeg på oppvåking hvor de stelte pent med meg. Ble der en stund til de klarte å medisinere riktig i forhold til smertene. Da jeg kom på rommet mitt igjen var mine kjære og nære kommet på besøk. Det var utrolig godt å se dem og få en god klem.
Er fortsatt helt i ørska og kommer meg ikke ut av senga, ned dopet, utslitt og full i smerter ligger jeg i senga med antibiotikadrypp og jobber med papir i forbindelse med skalldyraften og styremøte som skal være klart til i morgen. Er skikkelig kvalm og uvel så gleder meg til å kunne sove litt snart. Var skrubbsulten etter et døgn uten mat, men sleit med å få ned maten grunnet formen. Får prøve å bli ferdig her så jeg kan hvile litt.
Har du hatt en fin dag?
