Tidligere i dag la jeg ut kjapt om hvordan skytteråret har vært. Men jeg skulle jo egentlig fortelle litt om hvordan det gikk i helga også som var mitt siste stevne i klasse 1.
I helga var det samlagsstevne som en avslutning på banesesongen. Det var en stubb å kjøre så jeg måtte opp tidlig siden vi skulle dra fra hjemme 07:10.
Vell fremme… I god tid riktig nok for at det skulle klaffe med ferge. Tiden gikk fort og plutselig var det bare å få på seg skytterklærne og komme seg på standplass for å prestere. Men så dårlig som jeg skøyt har jeg aldri gjort tidligere. Det var så latterlig at jeg bare måtte le av det hele. Mange reagerte på skytingen min da jeg pleier å være ganske stabil i skytingen og gjort det greit gjennom hele skytteråret. Jeg brukte jo ikke mitt egent våpen og la noe av skylden på den gamle løpet som satt på denne og slo meg til ro med at sånn kan det gå og da var det min tur!
Fikk av meg skytterklærne igjen og satte oss til for å se på livevisninga til de andre skytterne. Men skytteren som lå på sammen skive som meg hadde samme problem som meg. Så det ble snakk av dette. Det viste seg at det var noe feil med den skiva og jeg ble tilbudt å skyte opp igjen hele greia. Jeg sa selvfølgelig ja. Men det var et par utfordringer som måtte løses. Jeg måtte få tak i ammo og den nye skytetiden min var likt med at våpenet jeg brukte skulle brukes av min kjære. Han var villig til å trekke seg for at jeg skulle få skyte opp igjen, men det fikk han ikke lov til av meg. Det måtte kunne løses på annet vis. Enden på visa var at jeg fikk låne våpen av en annen og kjøpe ammo av vedkommende. Så det løste seg veldig fint slik at jeg fikk skyte opp igjen.
Det var bare å få på seg skytterklærne igjen og prestere! Jeg kjente jeg hadde litt mere nerver denne gangen. Redd for at det faktisk var skytinga mi det var noe galt med, selv om det var sjekket at det ikke var min feil… La meg ned på standplass på ei ny skive og gjorde meg klar mens jeg kjente hjerte banke litt ekstra. ” Jeg sier klar om 10 sekunder fra nå” jomet det over høytaleren… Så var vi i gang igjen. Denne gangen gikk det mye bedre og skytingen var mere slik jeg normalt skyter. Det lettet på nervene mine noe. Så var vi kommet frem til siste serie, 10 serien… Jeg fyrte av de 2 første skuddene så kila sluttstykket seg så jeg fikk ikke opp hevarmene. Fikk ned våpenet og slo det jeg klarte på hevarmene før å få den løs… Heldigvis så løsna den. Men jeg ble litt stressa på grunn av dette og neste skudd gikk rett i 8-ern. Tok meg selv i å puste litt ekstra før jeg trekte av de neste skuddene da jeg kjente at dette gikk ikke dit jeg ønsket.
Lykkelig og glad gikk jeg ut fra standplass med ei skyting jeg var fornøyd med, men skulle gjerne vært for uten den 8-ern. Men det holdt til seier i min klasse.
Så mitt siste stevne som klasse 1 skytter skulle få litt ekstra plass i minneboka mi og vil nok huskes lenge tenker jeg, hehe.
Nå er det bare å se opp og frem. Fra 1.oktober er jeg klasse 2 skytter og skal begynne å prestere på kne. Det skal bli spennende for der er jeg litt stødig enda. Men jeg gleder meg til å ta fatt på en ny epoke i skytingen og er klar for nye utfordringer. Har alt satt meg et mål… Må jo ha mål! Jeg har som mål at jeg SKAL komme til finaleskyting på innendørs LS i februar og at jeg SKAL klare å kvalifisere meg til opprykk igjen neste høst. Så da vet jeg hva jeg har å gjøre fremover……Trene trene trene trene og trene litt til.
