Dagen i dag har gått fort, veldig fort. Det er liksom ikke en eneste dag uten at det skjer noe, alltid noe å henge fingrene i.
I dag har jeg tatt en grundig helgevask i huset, lagt sammen litt klesvask og handlet litt mat. Har også vært på skolen på et lite møte i forkant av skolestart etter helga. Ble også en sykeltur med hunden for å få aktivisert han litt. Og når alt dette var gjort var det bare å kaste seg rundt og diske opp med middag til mannen kom hjem fra jobb. Ble wok i dag, en av favorittene til frøkna i huset.
Etter middag var det bare å ordne med våpen og komme seg på skytebana for ei treningsøkt. Rett før jeg skulle få på meg skytterklærne så sier mannen min til meg: « du….selv om du skal ha gått ned i vekt så ser du helt likens ut som før. ( gått ned 13kg siden mars). Jeg ble veldig lei meg av den kommentaren og etter det har jeg følt meg skikkelig dritt, ekkel, feit og stygg rett og slett. Den gode følelsen som har kommet snikende på ettersom vekta endelig har begynnt å gå nedover igjen mot der jeg var før operasjonene i foten forsvant på sekundet. Og borte ble den. Nå sitter jeg kun igjen med den kvalmende følelsen av meg selv som jeg hadde i vår da jeg skjønte at nå må jeg begynne å ta større grep for å komme tilbake. Det er rart hvor mye makt ord kan ha og hvor dypt de kan skjære og spesielt når det er noe man sliter litt med.
Eneste valget jeg har nå ( føler jeg) er å jobbe enda hardere for å gå ned masse mere i vekt i håp om at mannen min skal kunne se at kroppen endrer seg og like det han ser.
Jaja, over til noe annet…..Når vi kom hjem fra skytebana tok jeg og frøkna med oss hunden og rusla oss en tur. Litt sånn smådusking fra himmelen, men mildt og godt vær så det gjorde godt med en liten kveldstur før kveldsmat.
Siden jeg ble så nedstemt av kommentaren mannen min kom med om kroppen min tappet jeg like gjerne i et godt varmt bad til meg og slappa av der lenge før jeg tok turen ned i kjellern på rommet der jeg har våpen og slikt og pusset og stelte litt med våpenet som skal brukes på samlagsstevnet i helga.
Og her ligger jeg nå, godt oppi senga og lar fingrene gli over tastene mens jeg reflekterer over dagen.
I morgen skal jeg snappe på kanalen til hodepinedagboka. Det gleder jeg meg til, samtidig som jeg føler jeg kommer litt for kort til for tiden da jeg har litt nok med ting som skjer her hjemme. Har vurdert å ta ei pause fra snappinga der, men det gjør litt godt også og kunne skrive med andre med hodepinesykdommer og dele litt fra meg og mitt ståpunkt når det kommer til hodepinesykdom.
Nei nå er det vel på tide å legge hodet skikkelig ned på puta og ta turen inn i drømmeland slik at man blir rusta for en ny dag. Er litt som skal skje i morgen også, men det skal dere få høre mere om i morgenkveld.
