Vært på sykehuset i dag for å operere ut rester av ei rot etter jeg trakk ei tann i mai. Gruvde meg ganske mye siden det å ha noen som holder på inni munnen min og følesen av å ikke ha kontrollen er helt forjævelig for meg.
Men jeg møtte opp selv om jeg tenkte mange ganger med meg selv at denna rotbiten kan jo bare bli værende der den siden jeg ikke hadde noe vondt eller slik…. Plutselig kom det ei dame og ropte navnet mitt. «Ja desverre» svarte jeg så ho begynnte å le. Ruslet nedover gangen på sykehuset og var i samme koridor som operasjonssalene ligger før vi svingte inn på et rom hvor jeg skulle ta bilder og snakke med legen. Det første legen spør om når hun ser bildene er: « har du mye smerter?» «Nei skulle jeg det?» svarte jeg. Jeg har vist vandret rundt med en betenelse innenfor roten som har forplantet seg inn i bihulen. Så da var det kanskje greit jeg ikke snudde i døra på sykehuset likevell!
Etter å ha fått bedøvelse vandret vi inn på en liten operasjonstue. Masse sterile greier og det ble lagt et sånn grønnt laken over meg og kun munn og nese fikk plass gjennom ei hull. Selv om det hele var raskt gjort så gikk tiden veldig sakte og var ikke noe gøy i det hele tatt.
En stund etterpå vandret jeg ut igjen med noen sting inni munnen, ene siden av ansiktet bedøvd som en slagpasient og en smule ør på smertestillende. Var godt å sette snuten hjemover igjen med en plan for og hvile litt.
Men noe hvile ble det ikke. Måtte handle inn litt til helga og få lufta IQ før jeg kunne synke sammen på sofaen. Og her sitter jeg å skriver litt mens jeg prøver å dytte innpå litt næring. Blir vel rolig nå frem til det skal kokkes middag.
