I går hadde jeg jo en veldig aktiv og bra dag. Men slike dager har sin pris!
Det var sinnsykt vondt å stå opp i dag. Føltes som en vandrende zombi som sulla rundt og skulle ordne med hunder, frokost og få frøkna klar til skolen. Det værker skikkelig i hele kroppen og det svir i øynene.
Jeg hadde egentlig tenkt å få vasket litt og ordnet litt i heimen før vi skal hente hjem bukkene, men sånn ble det ikke. For her ligger jeg. Har klart å legge til side alt jeg skulle-burde-måtte og lyttet til kroppen.
Jeg hater når kroppen sier stopp, men jeg må liksom bare innfinne meg i det og gjøre det kroppen ber om. Så nå blir det et par timer avslapping sammen med hundene. Og forhåpentligvis så er jeg litt mere klar for dager etterpå.
Planene for i dag er å få bukkene hjem fra sommerbeitet og til et beite her på gården. Ellers så er det jo tirsdag noe som betyr skytetrening for hele gjengen. Så satser på at dagen blir knall når jeg får kroppen med på laget her.
Ønsker deg som leser dette en strålende flott dag🌞
