For en bra start på uka. Har fått gjort litt diverse i huset i dag og vært i fjøset til hønene og litt slik. Og enda så hadde jeg god tid før frøkna kom hjem fra skolen. Jeg rakk derfor å starte med strikkeprosjektet mitt. Har ikke strikket siden jeg lå på sykehuset med foten og det er jo et par år siden nå. Har klødd litt i fingrene en stund etter å sette i gang med et nytt prosjekt så det føltes godt å komme i gang. Men likevel så ble jeg sittende med en bismak alt etter 10min med strikkingen, en følelse jeg ikke hadde ventet av å sitte slik med strikketøyet. Jeg følte på at jeg var egoistisk og lat som tok meg tid til å sette meg ned litt for å strikke i stedet for å vaske og ordne i huset eller ordne noe for de andre i familien som eks lunsj til mannen eller rydde litt ekstra. Eller rett og slett bare det å være fysisk med noe konkret arbeid som husmor. Det stod jo igjen litt i oppvaskmaskina som skulle settes på plass ( 5 tallerkner, 4 kniver og gafler og 3 glass) som jeg kunne tatt slik at alt var striglet til mannen skulle komme hjem fra jobb. Men jeg valgte å håpe at han ville rydde dette vekk når han skulle ordne seg litt mat, mens jeg var borte i ettermiddag og kveld. Men jeg håpet på for mye for da jeg kom hjem ved 21:30 tiden så var ikke oppvasken ryddet og det stod masse ny oppvask på benken som skulle i maskina og mannen hadde ligget på sofaen et par timer før han hadde gått å lagt seg før vi kom hjem. Så det var bare å sette i gang å rydde før jeg disket opp med kveldsmat til meg og frøkna før vi også kunne ta natta. Men uansett…. tilbake til den følelsen jeg fikk av å sette meg ned med strikking. Hvorfor i alle dager skulle jeg kjenne på dårlig samvittighet og følelsen av å være egoistisk for at jeg tok meg litt tid til å strikke!?! Den klarte jeg ikke helt å skjønne selv. Det å holde på med slikt arbeid gjør jo godt for hendene mine som blir ganske stive og vonde når høsten setter inn så strikkingen har jo liksom en annen funksjon for meg enn at jeg bare lager klær liksom. Jeg har prøvd å filosofere og gruble over dette flere ganger i dag, men klarer ikke forstå det sel. Er det virkelig slik at jeg er egoistisk om jeg tar ei pause fra å leke husmor og setter meg ned på ræva for å pusle med noe med fingrene? Og hvorfor følte jeg på disse følelsene? Jeg klarer ikke finne gode svar på det og det også plager meg litt da jeg stort sett klarer å filosofere meg frem til flere synsvinkler når jeg blir sittende slik å tenke over hva som skjedde, hvorfor det skjedde osv osv….. Men ikke denne gangen!
I kveld har jeg og frøkna hvertfall tatt turen til Ålesund for å være med på hundetrening med gjengen der. IQ var kjempe flink i dag og der jeg var litt usikker på om det ville holde så jobbet han som en helt og jeg hadde ingenting å bekymre meg for. Så nok en vellykket treningsøkt for godgutten.
Nå er jeg helt kaputt og skal prøve å få meg litt søvn. Opp tidlig i morgen også og har avtale hos fysio ganske tidlig på dagen og må til Molde for å hente medisin i morgen.
Håper du som leser dette har hatt en bra dag og en bra start på uka di.
